Preus Museum Open Call
Preus museum og Oslo Negativ presenterer prosjekter fra årets Open Call.
Årets tema for Open Call er Brudd. Vi har bedt om fotografiske prosjekter som utforsker brudd med fortiden og de verdiene vi kanskje har tatt for gitt. Årets innsending ga rekordhøye 1500 bidrag fra hele verden, som i denne utstillingen er redusert til fem prosjekter av høy kvalitet, hver med sine historier om sinn som lukkes og dører som åpnes. Prosjektene som vises problematiserer det som er vanskelig, men forsøker samtidig å se på de mulighetene som finnes i oppbruddstiden vi lever i:
Federico Estol (UY) (vinneren av Preus Museum Open Call 24)
Will Harris (US)
Ana Zibelnik & Jakob Ganslmeier (NL)
Knut Egil Wang (NO)
Diane Meyer (US)
Federico Estol (Uruguay) – Shine Heroes 2019:
Hver dag går tre tusen skopussere ut i gatene i La Paz og forstedene i El Alto i Bolivia på jakt etter kunder. Skimasker dekker ansiktene deres slik at de ikke skal bli gjenkjent. Maskene viser oss diskrimineringen denne yrkesgruppen utsettes for; ofte vet verken familie eller venner om jobben de har. De maskerte pusserne har lav status og oppfattes som farlige.
Estol har i tre år jobbet med seksti skopussere gjennom organisasjonen Hormigón Armado (Armert Betong) som gir ut en avis som gir inntekter til skopusserne. Estol ville dokumentere skopusserne i avisa, men det viste seg at klassiske fotografier av pusserne med masker på, ble tolket negativt. Løsningen ble en deltakende prosess der skopusserne fikk lage en ny, kreativ versjon av sin egen historie. I de nye fortellingene ble de maskerte superhelter (som åpenbart må skjule identiteten sin), og med spesialverktøy, et felles skjulested og det heltemodige oppdraget å få skoene til byens befolkning til å skinne.
Distribusjonen av avisen på gata skaper dialog med byens innbyggere som blir utfordret på de negative holdningene til yrket. Fortellingen om frihet som skopusserne skapte sammen, endret innbyggernes blikk og fordommer.
Federico Estol deler alle inntektene fra prosjektet med skopusserne. Han vil være til stede under Oslo Negativ lørdag 19. oktober.
Will Harris (US) - Evelyn Beckett 2021:
Hvordan kan demens visualiseres? Da mormoren til Will Harris, Evelyn Beckett, fikk demens, lagde han fotografier der han fabrikkerer biter som har gått tapt. I sinnet hennes kolliderer historie og fiksjon, og skaper noe merkelig nytt, hjemsøkende og tidvis smertefullt vakkert. Det fantes ingen årstider lenger; klokkene sto stille. Mormoren var på samme tid fortapt og gjenfødt. Evelyn Beckett hadde vært portvokteren i familien, og hun forlot sin post.
Harris mistet mormoren, men fikk en venn. Han begynte å rekonstruere og dekonstruere alt som før var sant, i et ubevisst samarbeid med Evelyn. I samsvar med hennes sammenblanding og tilsløring, beveger han seg også på tvers av medier; som kunstner kan han finne og omfavne nye muligheter og løsninger.
Ana Zibelnik & Jakob Ganslmeier (NL) - Fault Line 2024:
"Fault Line" er et pågående fotografiprosjekt som skildrer klimakrisens påvirkning i Sør-Europa ved å se på samfunnets reaksjoner. Fra migrasjon drevet av miljøfaktorer, øko-angst og aktivisme på den ene siden, til den urovekkende økningen i populistisk retorikk på den andre, stiller prosjektet spørsmål ved hvordan stadige katastrofer fører til økende polarisering og svekker vår felles motstandskraft.
Knut Egil Wang (NO) - While Waiting for the Big One 2013-2024:
San Andreas-forkastningen strekker seg ca.1300 kilometer på langs gjennom mesteparten av California. Her møter den nord-amerikanske kontinentalplaten stillehavsplaten. Platene beveger seg med en hastighet på 50mm per år, men kantene henger seg opp i hverandre, helt til spenningen blir så stor at de slipper og vi får et jordskjelv. Et stort skjelv – a «big one» – er et skjelv med styrke 7.8 eller mer. Ødeleggelsene av et slikt skjelv kan være enorme. Når det vil skje er umulig å forutsi. Men California har ikke hatt et slikt skjelv på et tresifret antall år, noe som kan tilsi at «The Big One» er på overtid.
Wang har reist langs forkastningen og fotografert livet på jordoverflaten i en tid hvor underliggende sosiale og politiske spenninger bygger seg opp i det amerikanske samfunnet.
Fotografiene har blitt til på reiser gjort i 2013, 2014 og 2024.
Diane Meyer (DE) - Berlin 2019:
Diane Meyer har vandret langs den tidligere Berlinmuren og funnet steder som er knyttet til murens historie. Fotografiene har hun delvis dekket til med korsstingsbroderi. Broderiene ligner piksler og minner både om en digital og en analog prosess. I mange av bildene representerer de broderte seksjonene det nøyaktige størrelsesforholdet og plasseringen av muren, og gir en pikselert visning av hva som ligger bak, som vi ikke helt kan se.
På denne måten både avslører og skjuler broderiet muren, og blir et gjennomsiktig spor eller et gjenferd i landskapet av noe som ikke lenger eksisterer, men som veier tungt i historien og hukommelsen. Den digitale estetikken refererer ikke bare til glemsel, men også til digitaliseringen av historiske dokumenter for nettbaserte arkiver.
Utstillingen finner du i rom 8.
Program
Artist talk: Knut Egil Wang
lørdag 12. oktober kl 16:00
Artist talk: Federico Estol
lørdag 19. oktober kl 14:00
Artist talk: Diane Meyer
søndag 27. oktober kl 16:00
Omvisning i festivalutstillingene hver dag kl 12:00